Det begynte egentlig med en ganske enkel plan.
Kringsjås Venner ønsker å rydde deler av området vi kaller Tippen, like ved det gamle kraftstasjonsområdet. Vegetasjon og skog har gjennom mange år overtatt stadig mer, og målet vårt er å gjøre området lettere tilgjengelig, åpne utsikten og etter hvert legge bedre til rette for dem som ønsker å ta turen ut hit.
Men da vi nylig tok en ordentlig befaring på Tippen, ble det ganske fort klart at dette handler om langt mer enn å rydde litt skog.
For når man først begynner å se ordentlig etter, ligger historien nærmest strødd rundt beina på oss.
Et enormt arbeid
Store deler av landskapet rundt Kringsjå ble formet under byggingen av kraftverket.
I dag er det nesten vanskelig å forestille seg hvordan arbeidet ble gjennomført. Vi er blitt vant til gravemaskiner, dumpere, kraner og annet tungt maskineri. Arbeiderne som bygde Kringsjå hadde en ganske annen verktøykasse.
Odd Magne Røinås beskriver i boka Mellom Iveland og Vennesla en anleggsperiode på rundt 18 måneder, og at man regner med at omkring 150 arbeidere kan ha vært i sving. Arbeidet med blant annet damanlegget foregikk i stor grad med håndkraft og enkle hjelpemidler, og steinen ble sprengt ut og hogd til på stedet.
En samtidig beskrivelse fra Fædrelandsvennen i april 1900 forteller om et område fullt av aktivitet både natt og dag. Det ble sprengt, store steinblokker ble flyttet og tunge jernkonstruksjoner skulle på plass. (ref: Maskinmesterens Opptegnelser).
De gamle fotografiene gjør det hele enda mer virkelig.
Her ser vi skinnegang, vogner, stillaser og provisoriske konstruksjoner. Det ble bygd transportløsninger for å få materiell fram gjennom et terreng som selv i dag kan være krevende å ta seg fram i.
Enkelte deler som skulle inn til Kringsjå, blant annet jernbjelker og svinghjul, kunne veie opptil fem tonn. Der terrenget ble for bratt selv for hestene, måtte taljer tas i bruk.
Så står man der i dag
Det var kanskje dette som gjorde sterkest inntrykk på oss under befaringen.
Vi stod midt blant steinmassene og sporene etter et arbeid utført for mer enn hundre år siden – og begynte å forstå litt mer av hva som faktisk hadde foregått her.
Men Tippen hadde enda en overraskelse på lur.
Da vi kom opp i høyden og snudde oss tilbake mot kraftstasjonsområdet, fikk vi plutselig se Kringsjå fra en helt annen vinkel.
For en utsikt.
Fra Tippen kommer man høyt nok til virkelig å forstå dimensjonene på anlegget. Selve kraftstasjonsbygningen er for lengst borte, men murene, stasjonsplattingen og landskapet forteller fremdeles hvor stort byggverket en gang var.
Der og da ble vi ganske enige om én ting:
Denne utsikten må fram igjen.
Nå starter arbeidet
Kringsjås Venner starter derfor ryddingen av Tippen høsten 2026, og arbeidet vil fortsette gjennom kommende vinter.
Tor Skomedal leder arbeidet sammen med Tor Helge Gautestad.
Det skal ryddes skog og vegetasjon, området skal gjøres lettere tilgjengelig, og vi ønsker å åpne utsikten både mot kraftstasjonsområdet og landskapet rundt.
Samtidig har befaringen gjort oss enda mer oppmerksomme på at vi beveger oss i et historisk anleggsområde.
Derfor skal vi gå forsiktig fram.
Dukker det opp spor etter gamle konstruksjoner, fundamenter, transporttraseer eller andre rester etter virksomheten, ønsker vi å dokumentere dette underveis.
Vi skal ikke rydde bort historien.
Vi skal forsøke å rydde den fram.
Et samarbeid vi setter stor pris på
At Kringsjås Venner får anledning til å gjøre dette arbeidet, er heller ingen selvfølge.
Området eies av Å Energi, og arbeidet vårt på Kringsjå skjer i god dialog med dem. Planene for Tippen er lagt fram for grunneieren, og vi har fått tillatelse til å gjennomføre tiltaket i tråd med planene våre. Eventuelle nødvendige kommunale avklaringer må naturligvis også være på plass.
Vi setter stor pris på den tilliten Å Energi viser Kringsjås Venner.
For en frivillig forening betyr det mye å få anledning til å legge ned dugnadsarbeid i et område som rommer en så viktig del av den lokale industrihistorien.
Det gode samarbeidet gjør ganske enkelt mye av arbeidet vårt på Kringsjå mulig.
Menneskene bak steinen
Når vi etter hvert begynner å rydde Tippen, håper vi også at området kan brukes til å fortelle mer om dem som stod for det opprinnelige arbeidet.
For kraftverket bygde tross alt ikke seg selv.
Bak murene, tunnelene, dammen, skinnegangen og alle steinmassene stod mennesker.
Arbeidsfolk som sprengte, hogg, bar, trillet, bygde og fant løsninger når terrenget sa at dette egentlig ikke burde være særlig enkelt.
På et av de gamle fotografiene står en stor gruppe av disse arbeiderne samlet.
Det bildet synes vi er verdt å stoppe litt ved.
For mer enn hundre år senere står vi der igjen – på den samme steinen og i det samme landskapet – og forsøker å ta vare på sporene etter arbeidet deres.
De ryddet, sprengte, hogg stein og bygde.
Vi skal forsøke å rydde forsiktig fram sporene etter dem.
