I forbindelse med mulighetsstudie for utvikling av Tømmerrenna-Paulen-Kringsjå Kraftstasjon, har vi i Kringsjaas venner våre tanker rundt dette.
Det inviteres til folkemøte 28.april i Kulturhuset kl 18. Vi har kikket nøye igjennom utsendte forslag og har sendt brev med våre tanker rundt dette. Brevet er sendt til:
Iveland kommune v/ Finn Terje Uberg
Å Energi v/ Martin Lysne
Vennesla Historielag v/ Øyvind Bakken
Foreningen Kringsjaas Venner
Til Vennesla kommune og Stiftelsen Steinsfoss tømmerrenne
v/ Ole Petter Omdal
VEDR. MULIGHETSSTUDIE TØMMERRENNA
Styret i Foreningen Kringsjaas Venner har gjennomgått det som er offentliggjort vedr. Kringsjå
i Mulighetsstudie for tømmerrenna, og vil få uttale følgende:
Kringsjå kraftstasjon var det første stedet der det ble produsert elektrisitet med tanke på salg av strøm til husholdninger på Sørlandet, og det var selve grunnlaget for den industriutviklingen som fant sted i Kristiansandsområdet i første del av 1900-tallet.
På denne bakgrunn anser venneforeningen Kringsjåområdet som et av de viktigste kulturminne-stedene på Agder.
Samtidig med at Agder Energi gjennomførte et sanerings- og oppryddingsarbeid i 2015 ble venneforeningen dannet, og vi har siden den gang gjennomført et betydelig dugnadsarbeid når det gjelder innsamling av historisk informasjon, rydding, opprusting av hustufter, oppsetting av infotavler, utgivelse av historisk informasjon og oppsetting av toalett og gapahuk.
Utgiftene vi har hatt til dette, er dekket gjennom tilskudd fra Vassdragstyret for Nedre Otra, Agder fylkeskommune, Iveland kommune, Vennesla kommune og Vennesla Sparebank. I tillegg har Å Energi dekket utgiftene til produksjon av info-tavler og grunnarbeid for oppsetting av disse.
Hele vår eksistens bygger på et ønske om å ta vare på det som står igjen av synlige bevis på virksomheten som var på Kringsjå, sammen med minnene om alle dem som bidro til å virkeliggjøre industrieventyret.
Vi har følgende kommentarer til de tiltakene som skisseres i mulighetsstudien:
1. FORMIDLINGSBYGG
I studien foreslås det å oppføre et bygg for formidling/ dagsturhytte/ overnatting.
Venneforeningen ser helt klart behovet for et formidlingsbygg. I tillegg til en pen samling av historisk informasjon og foto, finnes det faktisk rester av utstyr fra kraftstasjonen som burde tas godt vare på og tilbakeføres til Kringsjå.
Vi mener imidlertid at den foreslåtte plasseringen er helt feil!
Hele Kringsjåområdet bør bevares slik det fremstår i dag, med tydelige avtrykk av hvordan det var opprinnelig. Selve kraftstasjonen er tydelig markert ved at gulvet i maskinhallen og deler av vestveggen er bevart. Hustuftene er synlige i terrenget med rester av murer eller andre markeringer,
og ved at det er satt opp små infoskilt ved hvert hus.
For oss fremstår det direkte respektløst å plassere et bygg inne i den best bevarte hustuften.
Vi vil hevde at den eneste fornuftige plasseringen av et formidlingsbygg er et sted inne på
kraftstasjonsgulvet.
2. «RUINHAGEN»
I den fremlagte mulighetsstudien sies det følgende: «Det legges opp til en enkel tilnærming rundt selve kraftverksruinene, hvor det som utgangspunkt ikke bygges nye permanente konstruksjoner som forkludrer de historiske sporene.» Deretter foreslås det å plante «en lund med blomstrende kirsebærtrær» over det stedet som representerer selve kjernen i hele anlegget, nemlig rørgata som gikk fra inntaksdammen og inn i kraftstasjonen!
Dette vitner om at forfatterne ikke engang har forstått hvordan anlegget fungerte.
Vi ser ikke noen hensikt i å plante kirsebærtre noen steder på Kringsjå, men om det skulle bli gjort, så er denne plasseringen det siste stedet som vil være aktuelt.
3. REFERANSE TIL TØMMERRENNA
Videre i studien er det anført følgende: «Den store betongflata utenfor ruinene kan benyttes som en fleksibel aktivitetsflate som kan rigges til forskjellige begivenheter. For å gi en tydeligere referanse til tømmerrenna, kan det vurderes å felle ned mønster av tømmerstokker i flata.»
Det som omtales som «den store betongflata utenfor ruinene» er faktisk gulvet i kraftstasjonen!
Dersom det skal gjøres noen tiltak i dette området, bør det etter vår mening kun være ting som kan tydeliggjøre hvordan kraftstasjonen var, og hvordan den fungerte.
Kringsjå kraftstasjon bør fremstå som en egen kulturhistorisk enhet. Det har aldri vært noen direkte sammenheng mellom kraftstasjonen og tømmerrenna, og vi ser ikke noe behov for å skape noe referanse i denne sammenhengen.
Dersom tømmerrenna skal bevares, vil den være en mulighet til å komme seg til Kringsjå.
4. DAMMEN PÅ KRINGSJÅ
Da Kringsjå kraftstasjon ble bygget, ble det ansett for å være et helt eksepsjonelt anlegg. Særlig var nåledammen ansett for å være ingeniørkunst av høy klasse. Kringsjådammen var i størrelse og teknisk utførelse helt unik, og burde derfor være høyt på lista over bevaringsverdige konstruksjoner i vårt land. Dessverre er regulerings-konstruksjonene revet, og det er derfor viktig å informere om dette, slik at helheten i anlegget blir historisk korrekt.
Venneforeningen vil derfor sette opp et stort info-skilt om damanlegget i løpet av våren. Dette arbeidet er gjort i nært samarbeid med Å Energi. Skiltet blir plassert på østsiden av selve dammen.
Damanlegget og informasjon om dette bør etter vår mening stå sentralt i all virksomhet knyttet til hele kulturområdet som omfatter Kringsjå, Setesdalsbanen og Tømmerrenna, og vi er derfor forundret over at det knapt nevnes i mulighetsstudien.
5. KRINGSJÅBRUA
Kulturminnestedet Kringsjå mistet en viktig del den gangen den opprinnelige Kringsjåbrua ble revet. Venneforeningen har derfor igangsatt et arbeid for å få restaurert denne som gangbru.
Området på østsiden av Kuåna representerte en vesentlig del av det autentiske industrisamfunnet.
Det var her adkomsten til kraftstasjonen var, det var her anleggsarbeiderne under byggingen i 1899-1900 ble innkvartert i jordhytter, og det var her damvokteren bodde de første 20 årene av virksomheten.
De originale brukarene er intakte, og planen er å bygge gangbrua på disse, og med samme byggemåte som opprinnelig ble brukt. Venneforeningen vil bidra med dugnadsarbeid, men vi er avhengige av økonomisk hjelp til de nødvendige anskaffelser.
For oss er dette prosjektet langt mer betydningsfullt enn de tiltakene som nevnes i mulighetsstudien
vedr. Kringsjå.
Søgne 16.04.2025
For styret i FORENINGEN KRINGSJAAS VENNER
Odd Magne Røinås
