Kraftstasjonen
Det finnes lite informasjon om hvordan arbeidet i kraftstasjonen var organisert i de første driftsårene. De første arbeiderne ble gjerne omtalt som «elektriker ved kraftstasjon» eller maskinpasser ved elektrisk kraftstasjon».
Etter at Kristiansand kommune overtok anlegget i 1914 og gjennomførte en større utvidelse og ombygging, vet en med sikkerhet at kraftstasjonen var bemannet med to mann til enhver tid.
Døgnet ble inndelt i tre skift og oppgavene fordelt mellom de to som var på vakt.
Maskinmesterens Oppstilling 1923
Maskinmester Krogstad har etterlatt seg sin egen håndskrevne oppstilling av vaktordningen datert 2. Mai 1923:
Ved ordinær drift indeles døgnet i 3 skift a 8 timer. Der er 2 mand samtidig paa hvert skift, 1 ved turbinerne og 1 ved apparatbret, hver mand har 1 frivagt hver uke.
Formiddagsvagten begynder kl 6 morgen til 2 middag. Eftermiddagsvagten er fra 2 middag til 10 aften, og Natvagten fra 10 aften til 6 morgen.
Vagtskifte foregaar hver søndag saaledes: De 2 mand som har hat vagt Lørdags eftermiddag, begynder igjen kl 6 søndag morgen, og har formiddagsvagt hele den etterfølgende uge.
De som har hat natvagt slutter denne kl 6 søndag morgen og begynder eftermiddagsvagt kl 2 søndag middag. Formiddagsvagten slutter kl 2 Lørdag middag.
I tillegg til selve skiftordningen er det også en oppstilling av frivaktene og en litt lengre fritid som inntreffer hver tredje uke.
Instrumentpanelet der en til enhver tid kunne lese av målinger av slike ting som vannføring, vannstand, strømproduksjon, spenninger, belastninger og temperaturer, var plassert på en oppbygget avsats på kraftstasjonens søndre kortvegg. Dette området ble kalt «Brettet», – og derav betegnelsen brettvakt for den som hadde ansvar for avlesning og rapportering.
Ifølge arbeidsinstruksen skulle noen bestemte avlesninger foretas hver halvtime, mens andre målinger skulle avleses hver time. Alt dette måtte brettvakten føre inn i et rapportskjema som skulle vedlegges dagsrapportene.
Det var også brettvaktens oppgave å betjene telefonsentralen. Denne var plassert i den østre enden av brettet, og det var en klokke med ganske skarp lyd som varslet om når noen var på tråden.
Fra telefonsentralen gikk det linje til hvert av husene på anlegget.
Det var maskinmesterens ansvar å få dagsrapportene sendt til direksjonen i Kristiansand hver tredje dag. Disse skulle også inneholde opplysninger om hvilke maskiner som var i drift på hver linje, hvor mange nåler som var tatt opp i hvert løp på dammen og beskrivelse av eventuelle uregelmessigheter i driftsforholdene.
I tillegg skulle det redegjøres for hvilke arbeider som var gjennomført av dagfolkene.
Maskinmesterens Opptegnelser
Bestill Online
Mye av informasjonen på denne nettsiden er samlet inn og utgitt i bokform av Odd Magne Røinås. Du kan bestille boka «Maskinmesterens Opptegnelser» på denne linken:
Bestill i dag
Maskinmesterens dagbøker
Utdrag fra maskinmesterens dagbøker som forteller om livet på Kringsjå
Bestill i dag
Livet På Kringsjå
Unikt Innblikk
Dagbøkenes forteller mye om hvordan hverdagen var for folk på Kringsjå, og ikke minst hvordan arbeidets livet var på kraftstasjonen
Bestill i dag
Turbinvaktens oppgave var å ha tilsyn med maskineriet. Etter utvidelsene omkring 1915 var det 6 turbiner med tilhørende generatorer i kraftstasjonen. Ved full drift var det således ganske mange sjekkpunkter som skulle kontrolleres, og et stort antall smørepunkter som skulle betjenes.
Ved faste mellomrom skulle det tas oljeprøver av transformatorene. Disse ble sendt sammen med dagsrapportene til Kristiansand for å bli analysert.
Ganske ofte måtte det utføres reparasjoner på det maskinelle utstyret. Mindre reparasjoner kunne utføres av de ansatte. Ved større tiltak ankom det ingeniører eller montører fra maskin-leverandørene.
Her er noen eksempler på vedlikehold og reparasjoner i kraftstasjonen:
– Sikringene for maskin 2 sprang kl 4.10 nat. Samtidig brandt maaletransformatoren. Maskinen stoppet. Reparert rele for maskin 1. Pudset cellen og indsat releet og tørret maskinen og sat den i drift kl 2.33 i eftermiddag.
– Forlængelse av paadragsrat for maskin 5. Reparert spenningstransformator for maskin 3. Indsat nye lagere i motoren til vandpumpene.
– Arbeidet paa stativ for motor for regulator maskin 4. Indstrammet remmene paa regulator og efterseet luftventil maskin 3.
– Opsat rekverk ved regulator til maskin 3. Puds og bensinvask av vikling maskin 5.
– Reparert lager no 3 til maskin 5 for lekage
– Puds bak apparatbret og transformatortralle. Turbinundersøgelse av maskin 5. 2 skavler er vridd i det ene ledeapparat.
Utkoblinger som følge av feil på linjenettet skjedde fra tid til annen, og dette innebar at maskiner måtte stanses og startes opp igjen når feilen var rettet opp. Ved slike tilfeller var det selvsagt et betydelig tidspress i forhold til å få produksjonen i gang igjen, og dette kunne øke risikoen for uhell.
Søndag 7. Nov 1926:
Regn av og til.
Utkobling av samtlige igangværende maskiner kl 1.45 middag. Koblet ind 2.10 maskin 6, kl 2.17 maskin 3, kl 2.29 maskin 5, kl 2.41 maskin 4 paa linje 2.
Utkobling igjen kl 9.50 aften.
Samtlige utkoblinger skyldes isolatorfeil paa Mosby. En gut kastet kvist paa linjene.
Søndag 2. Sept.1921:
Solskin og fint i dag- taake om morgenen. Omkobling idag paa Sekundærstationen paa Lund.
Maskin 3 og 5 leverer strøm til gamle sekundærstation. Maskin 3 og 5 koblet ut kl 7 morgen.
Grunden var at Montør Hjalmar Larsen fra B.Boveri, Kristiania fik strømmen gjennom sig. Noget sikkert hvordan det gik for sig har jeg endnu ikke faaet høre – han lever endnu!
Støynivået i maskinhallen var ganske høyt, og ville nok ikke vært akseptabelt i forhold til dagens krav. Larmen fra turbinene og generatorene gjorde det vanskelig å føre en samtale, – en måtte rope ganske høyt for å gjøre seg forståelig.
Temperaturen innendørs varierte selvsagt noe i forhold til årstidene og været, men for det meste var den ganske høy om sommeren, – ofte over 30 grader. Om vinteren kunne det imidlertid være ganske behagelig «sommertemperatur», selv med flere minusgrader utendørs.
Ofte tok maskinmesteren med temperaturen i sine daglige notater, – både ute og inne.