Hus og Bygninger
Husene på Kringsjå hadde innlagt
vann, via et rørsystem fra kraftstasjonen.
Ei elektrisk pumpe sørget for vanntrykket.
I slutten av 1930-årene ble det installert badekar i kjellerne, og da fikk man også noen små elektriske varmtvannsberedere.
De fleste arbeiderne bodde i verkets egne boliger. To hus ble bygget før oppstarten. I hus nr.1 bodde Maskinmesteren. Der
hadde han også kontor. I tillegg var det en leilighet og rom for montører i 2. etasje.
I hus nr. 2 var det to leiligheter, pluss et tilbygg med en liten leilighet som ble kalt «Tilhengeren».
Hus I
Hus nr. I og II ble bygget i anleggsperioden 1899 – 1900. Maskinmesterboligen var det største og mest påkostede huset. Huset inneholdt to leiligheter og kontor for maskinmesteren. I tillegg var det i andre etasje et par værelser som ble brukt av ansatte eller midlertidig besøkende på anlegget. Etter at kraftstasjonen var utvidet, og fikk et eget transformatorhus, ble maskinmesterens kontor flyttet ned dit.
Husene på Kringsjå hadde innlagt vann, via et rørsystem fra kraftstasjonen.
Ei elektrisk pumpe sørget for vanntrykket.
I slutten av 1930-årene ble det installert badekar i kjellerne, og da fikk man også noen små elektriske varmtvannsberedere.
Hus III
HUS III – SKOLEN
Etter årelange drøftelser mellom kraftverket og Iveland kommune,
ble det bestemt at det skulle bygges egen skole på Kringsjå.
Avtalen gikk i hovedsak ut på at kommunen skulle betale lønn til
lærer og kraftverket skulle bekoste oppføring av hus og nødvendig materiell og utstyr.
I huset var det foruten skolestue og rom til læreren, en leilighet og et
ekstra rom i 2. etg. , og et rom og kjøkken i 1. etg.
Ved folketellingen i 1920, bodde det foruten læreren, i alt 5 ansatte ved
kraftverket og 3 familie-medlemmer i huset.
Senere var det vanligvis to familier som bodde der
Hus IV
DAMVOKTERBOLIGEN ( HUS IV )
Den første damvokteren på Kringsjå var fjotlendingen Ole Henriksen.
Han var tidligere anleggsarbeider, og hadde deltatt i byggingen av kraft
verket. Han hadde fått kjøpt et lite skogstykke i Kuarstøl som ble be nevnt som
Nordli, der han bygde seg hus omkring århundreskiftet.
Allerede i 1901 brant dette huset, og kraftverket så seg nødt til å skaffe
damvokteren et sted å bo.
Det er blitt fortalt at de fikk kjøpt ei tidligere arbeidsbrakke som skulle
ha stått på Mosby stasjon under byggingen av Setesdalsbanen. Denne
ble flyttet opp til Kringsjå og påbygget et ekstra værelse. Dette var nok
ment som en midlertidig nødløsningfor damvokteren og hans familie,
men det skulle etter hvert vise seg athuset ble stående og var i bruk lenger enn
tidligere antatt.
Antakelig ble det revet en gang i siste halvdel av 1930-årene.
Hus V og VI
HUS v og VI
I løpet av årene 1919 – 1921 ble det bygget to bolighus på vestsida av kraftstasjonen.
Disse husene gikk lenge under betegnelsen «de gule husene», fordi de ble malt i en gulfarge.
Disse boligene ble bygget etter samme lest, og innholdt to leiligheter hver, – en leilighet i hver ende.
Dambua
DAMBUA
Like sør for damanlegget stod det et lite hus som ble kalt Dambua. Der var det oppholdsrom og lager for damvokteren og hans medhjelpere.
Maskinmesteren skriver i sin dag bok at det i 1937 ble gjennomført omfattende arbeid på dambua, – antakelig ble det bygget et helt nytt bygg.
De gjenstående pillarene tyder også på at de kan være støpt i forbindelse
med denne renoveringen.
Brakka
BRAKKA
På østsida av damkleiva, omtrent midt i bakken, stod det en bygning
som gikk under navnet Brakka. Den inneholdt et kjøkken m/ spise rom og et soverom med fire køyer på hver side. Det er uvisst når denne ble satt opp, – mest sannsynlig i forbindelse med utvidelsene som ble gjennomført på kraftverket i årene 1914 – 15.
Et sted bruker Kristian betegnelsen «militærbrakka», og det kan kanskje
indikere at det var noe militær tilstedeværelse der under 1. verdenskrig.
Fjøset
FJØSET
I løpet av 1929/1930 ble det bygget fjøs på Kringsjå. Dette stod rett øst for «Torvet». Fjøset inneholdt to rom og et høy loft. Det var Olaf Røinås som brukte fjøset i en periode på ca 20 år. Fra 1940 og fram til 1952 dro han hvert år med både folk og fe til gården Tellhaugane, der de holdt til i sommerhalvåret. Utpå høsten vendte de tilbake til Kringsjå.
I fjøset kunne det være ei ku, ei kvige og noen få sauer. Over sauestallen ble det rigget til slik at en kunne få plass til noen få høns.
Etter at Martin Krogstad ble pensjo nert, ble hønsene flyttet ned i hønsehuset.
Tilhengeren
HUS II/-TILHENGEREN
Hus nr. II stod på høyden nordvest for «Torvet». Det inneholdt tre boenheter, – en leilighet i hver etasje, og ett rom og kjøkken i «Tilhengeren».
I kjelleren var det en vedfyrt ovn med tilhørende jerngryte til koking av klær, og bakstehelle til steiking av lefser, potetkaker og flatbrød.
Boforholdene
De fleste arbeiderne bodde i verkets egne boliger. To hus ble bygget før oppstarten. I hus nr.1 bodde Maskinmesteren.
Der hadde han også kontor. I tillegg var det en leilighet og rom for montører i 2. etasje.
I hus nr. 2 var det to leiligheter, pluss et tilbygg med en liten leilighet som ble kalt «Tilhengeren».
Den første damvokteren, Ole Henriksen, bodde i starten i eget hus på plassen Norli – et lite stykke sør for Kuarstøl. Da dette huset brant i 1901, ble det satt opp en midlertidig bolig til damvokteren like øst for Kuåna, – nord for Tomas`jorde som det senere ble kalt. Antakelig var dette ei arbeidsbrakke som hadde vært i bruk under byggingen av Setesdalsbanen, og som ble
flyttet opp til Kringsjå og påbygget med et soverom.
Boforholdene til damvokteren med familie ble derfor nokså kummerlige de første årene. I 1920/21 ble det oppført to hus (Hus IV og V) på vestsiden av kraftstasjonen. Disse hadde to leiligheter i hvert hus. De første
årene ble disse kalt «de gule husene».
Ved hvert av husene på Kringsjå var det uthus med boder og utedoer. Renovasjonsordningen bestod i en fylling («røysa») på
et egnet sted i nærheten. Ved et par av husene var det også hønsehus. Stall til hesten var vegg i vegg med uthuset til Hus . II.
Nord for maskinmesterboligen var det også bygget et lite fjøs, der det var plass til et par kyr og noen sauer eller en gris. Dette
kom spesielt godt med under 2. verdenskrig.
Vognstallen og Dambua var oppført for å huse nødvendig utstyr. Senere kom også Snekkerbua.
På det meste bodde det 50-60 mennesker i det lille samfunnet på Kringsjå.
EGEN SKOLE
Kraftverket søkte kommunen om å få egen skole på Kringsjå. I 1912 gjorde Iveland kommune vedtak om at det skulle bevilges
penger til lærerlønn. Kraftverket måtte selv stå for skolehus og utstyr. Kommunen tok forbehold om at også barn fra Kuarstøl
og Rona skulle gå på denne skolen. Skolehuset sto ferdig i 1917. Foruten skolestue og rom til læreren, inneholdt det egen
leilighet og rom til montører og midlertidige arbeidere.