Livet på Kringsjå
Hvem bodde på Kringsjå
I perioden 1900 – 1914 ble anlegget drevet av det private foretagende «Aktieselskapet Kristiansand Fossefald».
Så vidt jeg vet, eksisterer det ikke noen oversikt over hvem som var ansatt i denne perioden, men gjennom folketellinger, kirkebøker og enkelte brev, kan en finne følgende navn:
Den første maskinmesteren var Emil Jensen fra Vestfold. Han druknet allerede våren 1901.
Hans etterfølger var Carl Henrik Henriksen. Han sluttet etter at hans kone døde i 1906.
Finn Frost fra Christiania fungerte deretter fram til 1920, da han ble ansatt som maskinmester på Nomeland Kraftverk.
I tillegg til maskinmesteren er det ved folketellingen i 1900 registrert følgende arbeidere på Kringsjå:
Ole Torkildsen fra Hægebostad ( dagarbeider )
Ludvig Asbjørnsen fra Aalesund ( elektriker )
Martin Benneche fra Kristiansand ( hustømmermann )
I tillegg er det i kirkebøkene registrert følgende ganske tidlig etter oppstarten:
Otto Hjalmar Beckstrøm ant. fra Sverige ( elektriker )
Tellef Dalholt fra Landvik ( maskinpasser )
Ole Dalholt fra Landvik ( maskinpasser )
Dessuten vet en fra ulike kilder at Ole Henriksen fra
Fjotland var damvokter allerede fra starten.
Han hadde deltatt i anleggsperioden, og hadde bosatt seg i Kuarstøl. Han druknet i en arbeids-ulykke på dammen i 1907.
Folketelling 1910
Ved folketellingen i 1910 er det i tillegg til maskinmesteren og brødrene Dalholt, registrert følgende arbeidere:
Kristian Krogstad fra Nedre Eiker ( assistent )
Martin Krogstad fra Nedre Eiker ( maskinpasser )
Thomas Røinaas fra Vennesla ( damvokter )
Gunnar Omdal fra Vennesla ( maskinpasser )
Tellef Sønstøl fra Vegusdal ( maskinpasser )
Tobias Henriksen ( sønn til Ole ) (maskinpasser )
Lars Hammen ( Honnemyr ) fra Vennesla ( altmuligmann )
I de første tiårene må det ha vært flere arbeidere som ikke har bodd på anlegget, og som derfor ikke er kommet med på listene. Dette gjelder ikke minst midlertidige hjelpemannskaper som det var behov for å ta inn i flomperioder og ved større vedlikeholdsarbeider.
kjringså`s venner
Folketelling 1920
Ved folketellingen i 1920 finner en følgende faste
arbeidere på Kringsjå:
Kristian Krogstad ( maskinmester )
Martin Krogstad ( maskinist )
Ole Dalholt fra Landvik ( maskinist )
Henry Magnussen fra Christiania ( maskinist )
Ole Normann Grønn fra Vestfold ( maskinist )
Albert Marius Nielsen fra Østfold ( maskinist )
Sigurd August Olsen fra Trondhjem ( maskinist )
Lars Johan Larsen fra Vestfold ( maskinist )
Thomas Røinaas fra Vennesla ( damvokter og kjører )
Konrad Røinaas fra Vennesla ( hjelpesmand hos
damvokter )
Jakob Ludvig Mollestad fra Birkenes ( damvokter )
I tillegg kom Tobias Henriksen ( maskinist ) som da
bodde i Kuarstøl.
I tillegg til disse var det i 1920 registrert flere
bygningsarbeidere som bosatt på Kringsjå. Disse var
engasjert for å sette opp hus nr 5 og 6. Det var
byggmester Rakkestad fra Vennesla som hadde ansvaret for dette arbeidet.
Gjennom maskinmesterens dagbøker og oppbevarte
timelister får en i perioden etter 1920 en langt bedre oversikt over hvem som til enhver tid arbeidet på
Kringsjå.
I tillegg til de som er registrert i folketellingen i 1920, har han på 1920-tallet omtalt Olaf Sand, Kristian Andersen, Th. Skisland og Hans Grave.
Da Nomeland Kraftverk var ferdig i 1920, var det en del av de ansatte på Kringsjå som søkte seg over dit. Det gjaldt bl.a. Albert Nielsen, Sigurd Olsen og Lars Larsen. Etter en tid fulgte Olaf Sand etter. Ole Dalholt sluttet i 1921,og hans bror, Tellef, hadde sluttet et drøyt år tidligere.
I første halvdel av 1920-årene opplevde E-verket at de hadde overproduksjon av elektrisk kraft. Dette førte til at maskinene på Kringsjå tidvis ble stoppet. Dette gjaldt særlig i tidsrommet 1923 – 1925. Det var da mulig å
redusere bemanningen noe.
Utover på 1920-tallet var turen kommet for neste
generasjon arbeidere på Kringsjå.
Thomas Røinaas hadde fire sønner, Knut, Olaf, Martin og Gunnar. Etter hvert som de ble gamle nok, fikk de arbeid på kraftverket alle sammen. Knut og Olaf begynte i 1922, og de andre to noen år senere.
Martin hadde reist til sjøs ganske tidlig, men i perioder da han var hjemme på Kringsjå, dukker han opp på timelistene, – antakelig som hjelpemann på dammen.
Det var imidlertid bare Olaf som fikk fast ansettelse. Han arbeidet både på dammen og i kraftstasjonen, og
hadde en tid også ansvaret for kjøringen med hesten. Olaf fortsatte fram til nedleggelsen, og var blant dem som ble overført til Steinsfossen Kraftverk.
Allerede i 1917 hadde en yngre bror til Thomas, Konrad Røinaas, fått arbeid på dammen.
Og noen år senere begynte også deres svoger,
nordlendingen Ingvard Aune. Han overtok som damvokter etter Jakob Mollestad.
Han var gift med Gunda Røinaas. Deres sønn, Wilhelm Aune, begynte i arbeid på dammen i begynnelsen av 1930-årene. Senere fikk også sønnene Olav og Gunnar
kortere engasjementer på dammen.
Omkring 1930 hendte det at det var 7 medlemmer av Røinås-slekta på timelistene samtidig.
I løpet av hele driftsperioden er det hele 12 medlemmer av Røinås-slekta som har arbeidet på Kringsjå i kortere eller lengre tid.
Foreldrene til Thomas, Konrad og Gunda, – Ole og Ingeborg Røinaas, bodde hos Konrad da han fikk jobb på Kringsjå. De flyttet sammen med han inn i en liten leilighet i skolen. Ole døde på Kringsjå i 1918, og Ingeborg i 1920.
Henry Magnussen sluttet i 1928, og ble erstattet av Knut Lillestø.
Konrad Røinaas sluttet i 1929, og etter ham kom Karl Hammarlund.
Thomas Røinaas sluttet i 1930, og etter ham kom Olav Risdal.
To av sønnene til Kristian Krogstad ble også ansatt så snart de var gamle nok. Petter Krogstad begynte med vakter i kraftstasjonen i 1929, og Kåre Krogstad på dammen i 1932.
Omkring 1925 kom Halvor Jensehaugen med sin familie til Kringsjå. Han hadde arbeidet en tid på Nomeland før den tid. Halvor var født i Sverige. Det samme var hans eldste sønn, Oskar.
Oskar Jensehaugen ble ansatt noen år etter sin far.
Begge to var maskinister. Senere ble også en yngre sønn til Halvor, Fredrik Jensehaugen, ansatt som maskinist.
Like før 1920 kom Ole Nordmann Grønn fra Vestfold til Kringsjå. Han arbeidet en tid på dammen, og senere i kraftstasjonen. Da Kristian Krogstad sluttet, ble Ole Normann maskinmester. Hans sønn, Olav Ingvald, ble også ansatt som maskinist i siste halvdel av 1930-årene.
Mange av arbeiderne på Kringsjå fikk aldri fast ansettelse, og noen av dem ble engasjert over ganske korte tidsrom. Særlig på dammen kunne behovet for arbeidsfolk variere mye, og i flomperioder kunne det på kort varsel bli behov for ekstrahjelp. Da var det greitt å kunne ty til lokale folk som hadde anledning til å stille opp.
Etter at Nomeland Kraftverk ble satt i drift, hendte det også at folk derfra ble engasjert for å hjelpe til på Kringsjå. Dette gjaldt f.eks. Nikolai Skjærli og
Ole Stener Føreland.
Nikolai Skjærli var snekker, og han ble ofte engasjert til mindre byggearbeider og reparasjoner på Kringsjå.
Fra 1920 og 1930 – årene har jeg i maskinmesterens notater funnet følgende navn på timelistene
( kortere engasjementer ):
AK Jeppestøl Bjarne Dåstøl
Johan Løyning Sigurd Dåstøl
Syvert Mykland Johan Dåstøl
Albert Mykland Kristian Henriksen
Gunnar Tveit Bjarne Aukland
Knut Verås Alfinn Østerhus
Audun Verås Anders Løyning
K. Pedersen Ivar Pedersen
H. Hammen Olaf Flaten
Eivind Løyning Olaus Nomeland
Erling Frøysaa Arne Jensehaugen
Erling Krogstad Per Hammarlund
Anders Risdal
